Hvem blir “vi” etter pandemien?

Lifestyle

Hvem blir “vi” etter pandemien?

Offentlig persona vs. privat synspunkt

.

Norge begynner å åpne opp igjen. I godt over ett år har vi levde som zombier, forbitret og motløse, higende etter neste pressekonferanse og muligheten til å, bokstavelig talt, få puste igjen. Lengselen etter normalen får oss til å lukke øynene for den mulige dekadansen. 

 

 

Den bitre pillen

Det har vært unntakstilstand i mer eller mindre 15 måneder. Sårbarheten til strukturer og systemer, som ellers holdes i sjakk av verdens normalitet og rutiner, har skylt over oss som en monsterbølge. Det er en svært tung last, og det er lett å forstå ønsket om å holde fast i den lykkelige slutten på et eventyr. 

 

Men vi voksne vet at det er ikke slik livet er. Krisen vi er i omfavner vitenskap og medisin, økonomi og spillteori – og fornuften må seire. Men det er ingen måte å vite alt som trengs for å handle med rasjonell sikkerhet. Historien utspiller seg i sanntid. Pandemien har utløst konkurranse mellom eliten for prestisje, finansiering og krav på legitimitet av sannheten. Hvilken strategi som var og vil være den beste, hvilke tiltak som kostet mer enn de forebygget, alt dette er fortsatt usikkert og vil være det i lang tid. 

 

Det som utspiller seg handler om mer enn et virus. Det handler om hvordan vi reagerer på viruset, om hvem vi blir som mennesker når vi blir satt på en svært vanskelig transformasjonsprøve. Mange har sagt det rett ut; én verden er nå borte, og én ny har ennå ikke vokst frem. Vi er i begynnelsen av begynnelsen. 

 

 

Ritualisering av den offentlige personaen

Totalitarisme forutsetter splittelsen mellom offentlig persona og privat synspunkt. Koronapandemien er en klassisk kompromiss-situasjon hvor kollektiv handling er nødvendig, og det vil ubønnhørlig gå på bekostning av individet. Flere vil argumentere for at kriser og unntakstilstand krever full adopsjon av den offentlige personaen, at det er synonymt med samfunnsansvar og solidaritet. Men spørsmålet stiller seg selv – hvor går grensen? Når blir den offentlige personaen så dominerende at vi tilslutt mister oss selv? 

 

Eric Hoffer skrev i 1951: “Når man flykter fra seg selv, faller man enten sin neste om halsen eller så tar man strupetak på ham.” Individets evne til å tenke selv har måttet vike for bekjempelsen av et smittsomt virus. Den offentlige personaen setter agendaen, og selvsensur i frykt for stigma, eller rasjonalisering, har blitt normalen. Kanskje det kommer små drypp av personlige synspunkt innenfor de trygge rammene av ens eget hjem, men aldri om det vikes fra den offentlige personaen ute blant befolkningen. 

 

Det farlige med en slik holdning er at den manifesterer seg raskt og usynlig. Nyanse og motstand til normen oppfattes som forrædersk og mistenksomt. Når det kun foreligger binære alternativer; pandemiens opphav, vaksine, smittevern – handler alt om å signalisere hvem vi er utad. Uavhengig om det medfører forfall på innsiden. Å leve i troen på at vi er en befolkning i unison enighet, med kun et fåtall utstøtte sabotører, er dårskap. I den grad hver person er villig til å svelge tvetydigheten mellom offentlig persona og privat synspunkt, er det et bidrag til en gryende, kryptisk totalitarisme. 

 

 

Faren ved det kulturelles undergang

Et samfunn som ikke er i krise, består av et differensiert felleskap. Både gjennom virkelighetens faktiske diversitet og av et system av gjensidige utvekslinger som differensierer. Det er kultur. I en krise som den vi står vi overfor, blir vi maktesløse, blinde og forvirret ved det kulturelles undergang. 

 

I en slik tilværelse er det et menneskelig instinkt å ty til tribalisme. Historikeren René Girard har argumentert for at jakten på syndebukker er forutbestemt i sosial kriser som fører til altomfattende forskjellsløshet. Konformitet, frykt og selvrettferdig raseri blir bindeleddet mellom borgere. Dette blir forsterket av et lederskap og maktapparat som infantiliserer borgere, ved rettferdigjørelsen av uunngåelig kollektiv handling. Solidaritet og dugnad kan skape et stabilt samfunnsmønster under en krise, men det er den kortsiktige strategien. 

 

Ingen vet hva forgreiningene av denne krisen vil bli. Isolasjon, usikkerhet, motsetninger og frykt er ingen styrkedrikk, det er en prøvelse. Pandemien kan ha svekket oss betraktelig på fronter som er langt mindre åpenbare, og vanskelige å oppdage. Selv om de er mindre åpenbare, kan de være mer fundamentale enn vi tror. Dyrebare er øyeblikkene da en ny verden må bygges, og valget står mellom høye og lave veier. 

 

 

Hvem blir “vi” etter pandemien?

NRK-programmet “Sånn er Norge” fra januar 2020 presenterte hva nordmenn flest mener er typisk norsk; uavhengighet. Uavhengighet forutsetter det differensierte fellesskapet. Uavhengighet fordrer frihet til å uttrykke seg. Uavhengighet nødvendiggjør nyanse – også, kanskje spesielt, i kriser og usikre tider.

 

Denne offentlige personaen vi har båret rundt på som fanger i bærbare bur i langt over ett år, står i umiddelbar kontrast til det vi holder så høyt. I en fullstendig usikker tid, hvor primær informasjon og fakta endres og falsifiseres over en lav sko, forkaster vi det eneste vi kan vite med sikkerhet; hvem vi er og hva vi verdsetter. Kanskje det foreligger en naiv tro på at det vil få oss raskere i mål – hva nå enn mål blir i denne sammenhengen. Det påtagelige selvbedraget er en fanatisk desperasjon etter en lykkelige slutt på eventyret. 

 

De riktige spørsmålene å stille seg nå er filosofiske. De handler om hva slags personer vi vil bli i de kommende årene, ikke bare om hvordan vi skal unnslippe sykdom og kontrollere smitte. Det krever selvransakelse, nestekjærlighet og anerkjennelse av verdiene våre. Vi kan ikke lukke øynene og håpe på det beste utfallet. Det er å svelge løgnen, og betale konsekvensene i fremtiden.

 

 

 

 

 

Header: Acrylic Paint by MAROA.

 

30 Evolutionary Truths Everyone Should Know

Lifestyle

30 Evolutionary Truths Everyone Should Know

Improve your every day life

Er vi Ideologisk Besatt?

Lifestyle

Er vi Ideologisk Besatt?

Når noe er lett å kjøpe, bør vi stille oss kritisk til det

Summer Letter, anno 2020

Lifestyle

Summer Letter, anno 2020

Reflections from my summer

Recap 2020: Time to Reflect

Lifestyle

Recap 2020: Time to Reflect

Adult conversations are needed

Unmasking The FOG

Lifestyle

Unmasking the FOG

Encountering psychopathology

10 Prominent News For Our World

Lifestyle

10 Prominent News For Our World

Good news are required to continue

10 Life-Changing Lessons From My 20’s

Lifestyle

10 Life-Changing Lessons From My 20’s

The essence of my maturation

what kind of world do we want to live in?

Lifestyle

Let It Be, The Way We Didn't Go

Reading time: 27 minutes

7 Ways To Improve Your Industriousness

Lifestyle

7 Ways To Improve Your Industriousness

Achieving your goals

Har du det verre enn besteforeldrene dine? 

Lifestyle

Har du det verre enn besteforeldrene dine? 

Hvis vi ikke forstår historien, er vi dømt til å gjenta den.

Love Does Not Conquer All

Lifestyle

Love Does Not Conquer All

It's an alluring narrative

What I’ve Learned from My Travels

Lifestyle

What I've Learned from My Travels

The universal wisdom of travel

Snake Encounter: The Symbolic Meaning

Lifestyle

Snake Encounter: The Symbolic Meaning

The serpentine symbolism

Summer Letter, anno 2021

Lifestyle

Summer Letter, anno 2021

A shattered communication structure

Is Your Time Valuable?

Lifestyle

Is Your Time Valuable?

Being present in the moment

Who Are You in The Chaos?

Lifestyle

Who Are You in The Chaos?

A more realistic approach to hope

The Importance of Curiosity

Lifestyle

The Importance of Curiosity

The basis of lifelong learning

8 Ubiquitous Argument Fallacies

Lifestyle

8 Ubiquitous Argument Fallacies

We all fall prey to them

If Love Is To Mean Anything

Lifestyle

If Love Is To Mean Anything

"Ta Erotika", Socrates